Aspie Quiz

Denne quizen utforsker 10 dimensjoner av nevrodiversitet og gir innsikt i din unike kognitive og sosiale profil. Svar ærlig for å få et mest mulig presist bilde.

Er du en dyp tenker med intense lidenskaper? Opplever du verden annerledes? Foretrekker du dype samtaler fremfor small talk? Ta Aspie-quizzen for å utforske trekkene dine.

Ansvarsfraskrivelse: Denne testen er et pedagogisk verktøy for selvutforskning og er ikke en erstatning for en profesjonell diagnose. Alt innhold er kun til informasjonsformål.

Anerkjennelse: Det konseptuelle rammeverket for denne quizen er i stor grad inspirert av den banebrytende forskningen til Dr. Leif Ekblad. Selv om vi har utført vår egen forskning og tilpasset spørsmålene for å gjenspeile moderne sosialt liv, er kjernedimensjonene basert på hans grunnleggende arbeid. For de som er interessert i en dypere forståelse av konseptene bak Aspie Quiz, anbefaler vi sterkt å lese hans originale artikler, som er tilgjengelige på hans ResearchGate-profil.

Reviewed by Jennifer Schulz, Ph.D., MSW, LSW

Ofte stilte spørsmål om vår Aspie-quiz

Hva er Aspie-quiz?

Aspie-quiz er et nettbasert selvvurderingsverktøy laget for å hjelpe deg med å utforske trekk og atferdsmønstre som ofte forbindes med det nevrodivergente/autistiske spekteret. Den gir en detaljert profil på tvers av 10 ulike dimensjoner av personlighet og kognisjon, og bidrar til å tydeliggjøre din unike kognitive stil.

Hva er «Asperger syndrom», og hvordan henger «Aspie» sammen med dette?

Asperger syndrom var en diagnose oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger. Den ble brukt om personer som, til tross for ingen betydelig forsinkelse i språk eller kognitiv utvikling, viste store vansker med sosial interaksjon og ikke-verbal kommunikasjon, sammen med begrensede og repetitive atferdsmønstre. Denne profilen var også forbundet med tydelige styrker, som sterk oppmerksomhet på detaljer, evne til å gjenkjenne mønstre og en logisk tenkestil.

I 2013 ble diagnosen formelt fjernet fra DSM-5 (det standardiserte diagnosemanualet i USA) og slått sammen til den bredere kategorien autismespekterforstyrrelse (ASF). Den samme endringen ble senere tatt inn i det globale ICD-11-systemet. Til tross for denne kliniske endringen vokste begrepet «Aspie» frem innenfor miljøet som et uformelt, og ofte stolt, begrep for egenidentifikasjon. Mange som kjenner seg igjen i denne spesifikke profilen av trekk, fortsetter å bruke det for å beskrive sin identitet og for å knytte bånd til andre med lignende erfaringer.

Hvem var Hans Asperger?

Dr. Hans Asperger var den østerrikske barnelegen som ga navn til Asperger syndrom. På 1940-tallet publiserte han de første beskrivelsene av barn med et sett av trekk han kalte «autistisk psykopati». Arbeidet hans, som i stor grad var ukjent i flere tiår, ble gjenoppdaget og fikk stor innflytelse mot slutten av 1900-tallet. Det er viktig å merke seg at hans historiske ettermæle er komplekst og kontroversielt, ettersom forskning har avdekket hans involvering i naziregimets program for barneuthanasi i Wien under andre verdenskrig, noe som har ført til pågående diskusjoner om etikken ved å bruke navnet hans.

Hvordan fungerer poengberegningen?

Quizen vurderer deg på 10 dimensjoner, som er gruppert i fem par av «atypiske» (nevrodivergente) og «typiske» (nevrotypiske) trekk. Resultatene dine presenteres som individuelle poengsummer for hver dimensjon i en serie stolpediagrammer. En høyere skår i et «atypisk» område tyder på en sterkere tilstedeværelse av nevrodivergente trekk, mens en høyere skår i et «typisk» område indikerer trekk som i større grad samsvarer med nevrotypiske mønstre. Sammen med poengsummene dine vil du finne detaljerte tolkninger som forklarer hva høye, gjennomsnittlige og lave skårer kan bety for hvert enkelt trekk.

Kan jeg bruke denne quizen til å teste noen andre?

Selv om du teknisk sett kan svare på spørsmålene på vegne av noen du kjenner godt, vil resultatene trolig bli svært unøyaktige. Quizen er laget for selvrefleksjon, og mange av spørsmålene krever innsikt i en persons indre følelser, personlige motivasjoner og tidligere erfaringer – ting en utenforstående ikke virkelig kan vite. De mest meningsfulle og autentiske resultatene kommer når personen selv svarer.

Kan denne quizen stille diagnose på autisme eller Asperger syndrom?

Nei. Denne quizen er utelukkende ment for læring og selvutforskning. Den er ikke et diagnostisk verktøy og kan ikke erstatte en grundig vurdering av en kvalifisert helsepersonell, som en psykolog eller psykiater. Hvis du ønsker en formell diagnose, bør du ta kontakt med en spesialist.

Hvordan skal jeg tolke resultatene mine?

Se på resultatene dine som et øyeblikksbilde av dine selvrapporterte tendenser. Det finnes ingen «gode» eller «dårlige» poengsummer. Profilen er ment å fremme selvinnsikt og forståelse av din unike kognitive og sosiale stil. De detaljerte tolkningene nedenfor kan hjelpe deg å forstå hva hver dimensjon representerer. Bruk denne informasjonen til å reflektere over dine egne erfaringer og hvordan du samhandler med verden.

Detaljerte tolkninger av trekk

Atypisk talent og interesser

Denne dimensjonen måler intellektuelt relaterte atypiske trekk. Den kjennetegnes av sterke, altoppslukende interesser som kan bli obsessive, en tendens til dyp konsentrasjon (hyperfokus), og et talent for å gjenkjenne mønstre og se sammenhenger som andre kan gå glipp av.

En høy skår er ofte knyttet til autismespektertilstander (ASC) og tvangslidelse (OCD), og gjenspeiler en unik og kraftfull måte å bearbeide informasjon på.

Tolkning av skår:

  • 71–100 % (Høy): Du har en tydelig nevrodivergent intellektuell stil. Du har sannsynligvis dype, altoppslukende spesialinteresser, en usedvanlig evne til å legge merke til mønstre, og kan bli så fokusert at du mister tidsfølelsen. Du foretrekker å finne ut av ting på din egen måte og kan ha unike talenter.
  • 40–70 % (Gjennomsnitt): Du viser enkelte trekk ved denne stilen. Du kan ha sterke hobbyer, men de oppsluker deg ikke helt. Du kan like rutiner og legge merke til mønstre, men dette er ikke den viktigste måten du forholder deg til verden på.
  • 0–39 % (Lav): Din intellektuelle stil og læringsstil er mer på linje med nevrotypiske mønstre. Det er mindre sannsynlig at du har helt altoppslukende interesser, hyperfokuserer på bekostning av alt annet, eller har et intenst behov for rutiner.

Typisk talent og læring

Denne dimensjonen gjenspeiler evner knyttet til intellektuelt typiske trekk, som ofte er nødvendige for å navigere i tradisjonelle akademiske og profesjonelle miljøer. Den måler ferdigheter som å bearbeide muntlig informasjon, lære gjennom imitasjon, planlegging, veksling mellom oppgaver, og å opprettholde fokus på aktiviteter selv når de ikke er personlig interessante.

Utfordringer på dette området kan noen ganger være forbundet med nevrotyper som ADD/ADHD, eller lærevansker som dysleksi og dyskalkuli. En høy skår indikerer sterk samsvar med nevrotypiske lærings- og eksekutive funksjonsstiler.

Tolkning av skår:

  • 71–100 % (Høy): Du opplever det sannsynligvis som lett å håndtere vanlige, konvensjonelle oppgaver. Du kan følge muntlige instruksjoner i flere ledd, veksle smidig mellom aktiviteter, og holde fokus selv på temaer du ikke er spesielt interessert i. Dine muntlige kommunikasjons- og planleggingsferdigheter er vanligvis sterke.
  • 40–70 % (Gjennomsnitt): Du har en balansert profil på dette området. Selv om du kan håndtere mange konvensjonelle oppgaver effektivt, kan du av og til streve med spesifikke ting som å holde motivasjonen oppe for kjedelig arbeid, huske komplekse muntlige instruksjoner, eller å holde deg til temaet i en samtale.
  • 0–39 % (Lav): Du kan oppleve mange konvensjonelle oppgaver som utfordrende. Dette kan vise seg som vansker med å følge en rekke muntlige beskjeder, at det er vanskelig å engasjere seg i oppgaver du ikke er interessert i, eller at du trenger mye ytre motivasjon. Du foretrekker trolig å lære ved å gjøre ting selv, heller enn gjennom imitasjon.

Atypisk persepsjon og sanser

Denne dimensjonen vurderer atypiske sanseopplevelser, som kan bli en funksjonsnedsettelse ved å forårsake sensorisk overbelastning og, i noen tilfeller, total shutdown. Kjernetrekkene er overfølsomhet for berøring, lyd, lukt, lys og andre stimuli i omgivelsene. Dette kan også innebære å være mindre følsom for smerte.

Disse sanseforskjellene er vanlige hos autistiske personer og forklarer det sterke behovet for rutine og forutsigbarhet for å håndtere sanseinntrykk.

Tolkning av poengsum:

  • 71–100 % (Høy): Din sanseopplevelse av verden er intens. Du er trolig svært følsom for lyder, lys, teksturer eller lukter som andre ikke legger merke til. Dette kan føre til at du lett blir overveldet og kan gi deg sammenbrudd eller shutdown når du er stresset.
  • 40–70 % (Gjennomsnittlig): Du har noen bestemte sansefølsomheter. Enkelte lyder eller teksturer kan plaget deg, men de overvelder deg vanligvis ikke eller styrer hverdagen din. For eksempel kan du være følsom for sterkt lys, men ikke for merkelapper i klær.
  • 0–39 % (Lav): Din sansebearbeiding er typisk. Du blir ikke lett plaget av vanlige sanseutløsere som merkelapper i klær, sterkt lys, plutselige høye lyder eller sterke lukter.

Typisk persepsjon og intuisjon

Denne dimensjonen måler din intuitive evne til å oppfatte og tolke verden på en nevrotypisk måte. Den omfatter ferdigheter som instinktivt å bedømme avstand, fart og høyde, samt sosiale ferdigheter som å lese ansiktsuttrykk, forstå timing i samtaler og kjenne igjen personer du har møtt før.

En lav poengsum på dette området kan noen ganger være knyttet til dyspraxi, en tilstand som påvirker fysisk koordinasjon og perseptuelle ferdigheter.

Tolkning av poengsum:

  • 71–100 % (Høy): Du har en sterk og intuitiv forståelse av dine fysiske og sosiale omgivelser. Du synes trolig det er lett å lese ansiktsuttrykk, delta i samtaler på en flytende måte, bedømme avstander nøyaktig og holde en god retningssans.
  • 40–70 % (Gjennomsnittlig): Du har et moderat grep om disse ferdighetene. Du kan være god på enkelte områder, som å lese ansikter, men finne andre vanskeligere, som å bedømme alderen til folk eller instinktivt vite når det er din tur til å snakke i en telefonsamtale.
  • 0–39 % (Lav): Du kan oppleve det som utfordrende å intuitivt bedømme sosiale signaler og fysisk rom. Dette kan vise seg som vansker med timing i samtaler, å gå deg vill på nye steder, eller at du har vanskelig for å tolke ansiktsuttrykk og stemmebruk.

Atypisk kommunikasjon og stimming

Denne dimensjonen dekker atypiske kommunikasjonstrekk, ofte omtalt som «stims» (selvstimulerende atferd). Disse trekkene inkluderer repetitive bevegelser med følelsesmessig betydning, som gynging, håndflapping, vandring frem og tilbake eller å fikle med gjenstander, som brukes for selvberoligelse, konsentrasjon eller for å uttrykke begeistring.

En høy skår henger sammen med autismespekterforstyrrelser (ASF), der stims betraktes som en form for repetitiv bevegelse og en viktig del av emosjonsregulering.

Tolkning av skår:

  • 71–100 % (Høy): Du driver sannsynligvis ofte med «stimming»-atferd som en primær måte å regulere følelsene dine på. Dette kan inkludere gynging, vandring frem og tilbake eller å fikle med gjenstander. Du kan også danne obsessive tilknytninger til gjenstander eller bli dypt berørt av enkle sanseopplevelser.
  • 40–70 % (Gjennomsnitt): Du kan ha noen få spesifikke stimming-vaner, som å gå frem og tilbake når du tenker eller bite deg i leppen når du er nervøs, men de er ikke en konstant eller hoveddel av din følelsesmessige uttrykksmåte.
  • 0–39 % (Lav): Du bruker sjelden repetitive bevegelser for å regulere følelsene dine eller for å konsentrere deg. Dine former for ikke-verbal uttrykk og selvberoligelse samsvarer mer med nevrotypiske mønstre.

Typisk kommunikasjon og sosiale signaler

Denne dimensjonen måler din evne til å tolke og bruke typisk ikke-verbal kommunikasjon. Den gjenspeiler en naturlig forståelse av uskrevne sosiale regler, grenser, billedlige uttrykk og skjulte hensikter. Fravær av disse evnene kan føre til å bli misforstått eller å si ting som anses som sosialt upassende.

En lav skår på dette området er et kjernepreg forbundet med autismespekterforstyrrelser (ASF), og fører ofte til en mer bokstavelig tolkning av verden.

Tolkning av skår:

  • 71–100 % (Høy): Du er dyktig til å navigere i kompleks sosial kommunikasjon. Du forstår naturlig uskrevne regler, idiomer og ikke-verbale signaler. Sansen din for humor samsvarer trolig med det som er vanlig, og du føler deg sjelden misforstått.
  • 40–70 % (Gjennomsnitt): Du håndterer de fleste sosiale situasjoner godt, men kan av og til overse et sosialt signal, ta noe for bokstavelig eller si noe du senere innser var upassende. Du kan oppleve enkelte sosiale dynamikker som forvirrende.
  • 0–39 % (Lav): Du opplever sannsynligvis typisk sosial kommunikasjon som utfordrende. Du har en tendens til å tolke ting bokstavelig, gå glipp av subtile sosiale signaler, og føler at andre ofte misforstår deg. Du kan være uvitende om sosiale regler med mindre de forklares eksplisitt.

Atypiske relasjoner og tilknytning

Denne dimensjonen utforsker atypiske relasjons- og tilknytningstrekk. Hovedtrekket er å danne en sterk tilknytning på avstand gjennom observasjon heller enn direkte samtale. Det omfatter også særegne øyekontaktmønstre (f.eks. intenst stirrende blikk mot personer du liker, unngåelse overfor andre) og en sterk beskyttende instinkt.

En høy skår kan være knyttet til det noen vil kalle «tilknytningsforstyrrelser», og gjenspeiler en grunnleggende annerledes måte å knytte seg til andre på.

Tolkning av skår:

  • 71–100 % (Høy): Du danner tilknytninger på en svært unik måte. Du kan foretrekke å lære mennesker å kjenne ved å observere dem og utvikle sterke følelser for dem på avstand. Du kan ha uvanlige øyekontaktmønstre, føle deg forfulgt, og ha intense (noen ganger innbilte) relasjoner.
  • 40–70 % (Gjennomsnittlig): Du viser noen av disse trekkene. Du kan bekymre deg for om vennene dine virkelig liker deg, eller ha en tendens til å få følelser for personer som gir deg vedvarende oppmerksomhet, men du baserer deg ikke utelukkende på observasjon for å knytte bånd.
  • 0–39 % (Lav): Din måte å danne tilknytninger på er mer konvensjonell. Du bygger relasjoner først og fremst gjennom direkte samhandling og samtale, og er mindre tilbøyelig til å oppleve trekk som fjern tilknytning eller uvanlige øyekontaktmønstre.

Typiske relasjoner og intimitet

Denne dimensjonen handler om hvor komfortabel du er med de typiske, konvensjonelle prosessene for å danne relasjoner. Den omfatter trekk knyttet til dating, kurtise, seksuell intimitet og generell sosial tilknytning, som å like teamarbeid, reiser og store, folkerike arrangementer.

En lav skår kan være knyttet til intimitetsproblemer, sosial angst, eller gjenspeile en aseksuell identitet der konvensjonelle normer for dating og intimitet har liten appell.

Tolkning av skår:

  • 71–100 % (Høy): Du er komfortabel med og liker sannsynligvis konvensjonelle sosiale ritualer. Du opplever dating som naturlig, føler deg vel i romantiske situasjoner, liker store sosiale sammenkomster og er god til å jobbe i team.
  • 40–70 % (Gjennomsnittlig): Du er komfortabel med noen aspekter ved typiske relasjoner, men kan mislike andre. For eksempel kan du like å reise, men oppleve store fester som tappende, eller føle deg vel i romantiske situasjoner, men mislike smalltalk.
  • 0–39 % (Lav): Du kan mislike eller føle deg ukomfortabel med mange konvensjonelle sider ved relasjoner. Du kan oppleve tradisjonell dating som unaturlig, unngå store arrangementer og ikke se poenget med smalltalk. Det føles mer naturlig for deg å nærme deg relasjoner på en annen måte.

Atypisk sosial stil

Denne dimensjonen omfatter atypiske sosiale trekk med utgangspunkt i individualisme og en preferanse for små, stabile grupper. Den inkluderer det å ha problemer med autoriteter, en tendens til å fokusere på egne tanker i en samtale, og å reagere sterkt på kritikk eller uenighet.

Denne stilen verdsetter personlig overbevisning og logikk høyere enn sosial harmoni, noe som kan føre til friksjon i gruppesammenhenger.

Tolkning av poengsum:

  • 71–100 % (Høy): Du har en svært individualistisk sosial stil. Du har en tendens til å fokusere på dine egne tanker under samtaler, synes det er vanskelig å akseptere kritikk, og oppfatter dine egne aktiviteter som viktigere enn andres. Du blir utålmodig når problemer ikke blir løst raskt.
  • 40–70 % (Gjennomsnitt): Du har en blanding av individualistiske og mer konvensjonelle sosiale trekk. Du kan legge stor vekt på ditt eget perspektiv, men er likevel i stand til å ta imot veiledning. Du kan bli utålmodig til tider, men klarer som regel å forholde deg til gruppens konsensus.
  • 0–39 % (Lav): Din sosiale stil er mer gruppeorientert og konvensjonell. Du er som regel i stand til å akseptere kritikk, underordne deg gruppens konsensus og fokusere på lytterens perspektiv i en samtale.

Typisk sosial stil

Denne dimensjonen vurderer trekk som er tilpasset for å håndtere vanlige sosiale situasjoner, spesielt med fremmede og bekjente. Den dekker evnen til å danne vennskap og allianser, dele følelser for å skape nærhet, og bruke vanlige sosiale gester som klem og vink for å samhandle.

Denne stilen kjennetegnes ofte av en mer utadrettet sosial energi, der samhandling med nye mennesker ikke oppleves som iboende stressende.

Tolkning av poengsum:

  • 71–100 % (Høy): Du er en naturlig sosial person som er komfortabel med å samhandle med fremmede og knytte nye kontakter. Du trenger sannsynligvis ikke mye mental forberedelse før sosiale arrangementer og bruker ikke unødvendig mye tid på å gruble over tidligere sosiale situasjoner.
  • 40–70 % (Gjennomsnitt): Du har en balansert sosial stil. Du kan være sjenert innimellom, men klarer likevel å håndtere sosiale situasjoner. Du kan foretrekke kjente grupper, men er i stand til å omgås nye mennesker når det er nødvendig.
  • 0–39 % (Lav): Du foretrekker sannsynligvis et mer privat sosialt liv. Du kan være sjenert, unngå å snakke med fremmede, og føle at du må være på vakt selv sammen med venner. Du kan bruke mye tid på å øve på samtaler eller spille negative sosiale opplevelser om igjen i tankene.

References:

  1. Leif Ekblad (2013) Autisme, personlighet og menneskelig mangfold: Definering av nevrodiversitet i en iterativ prosess ved bruk av Aspie Quiz. SAGE Open https://doi.org/10.1177/2158244013497722
  2. Sheng-mei Ma (2016) Asiatic Aspie: Millennial (mis)bruk av Asperger syndrom. International Journal of Cultural Studies https://doi.org/10.1177/1367877915595982
  3. C. Wong (2009) Begavede personer med Asperger: En diskursutforskning av «å være en Aspie». Victoria University of Wellington https://doi.org/10.26686/wgtn.16967479
  4. Bethan Chambers, Clodagh M. Murray, Zoë V. R. Boden, M. Kelly (2020) «Noen ganger må merkelapper finnes»: Utforsking av hvordan unge voksne med Asperger syndrom oppfatter at diagnosen ble fjernet fra DSM-5. Disability & Society https://doi.org/10.1080/09687599.2019.1649121
  5. D. Skuse (2011) GL.06 Oppgang og nedgang for Asperger syndrom. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry https://doi.org/10.1136/jnnp-2011-300504.26
  6. E. Gabarron, Anders Dechsling, Ingjerd Skafle, A. Nordahl-Hansen (2022) Diskusjoner om Asperger syndrom i sosiale medier: Innholds- og stemningsanalyse på Twitter. JMIR Formative Research https://doi.org/10.2196/32752
  7. H. Soderstrom, M. Råstam, C. Gillberg (2002) Temperament og karakter hos voksne med Asperger syndrom. Autism https://doi.org/10.1177/1362361302006003006
  8. J. Clarke, Gudrun van Amerom (2008) Asperger syndrom. Social Work in Health Care https://doi.org/10.1300/J010v46n03_05
Personlighet og SelvPsykologisk test
Ditt Aspie Quiz-resultat er:

Prøv på nytt